Det var en deilig stor seng der som mannen min endte opp i, mens jeg ikke klarte å ligge så jeg ble sittende i en stol og pustet meg gjennom hver ve. fremdeles var veene tette, ikke mye hvile, men på en måte havnet jeg i en slags meditativ tilværelse der pusten og jeg ble ett, jeg klarte ikke sove, men jeg slappet av på et vis allikevel, tiden gikk ihverfall og plutselig var klokken halv tre, da ringte jeg på jordmor for å høre om hun kunne sjekke hvor langt jeg var kommet.. KUN 2-3 cm, jeg holdt på å gi litt opp da jeg syntes det gikk så sakte, hun spurte om jeg ville forsøke litt lystgass, jeg forsøkte, men det fungerte rett og slett ikke, fikk litt småpanikk med masken på pluss at jeg ikke klarte å trekke pusten dypt, det gjorde definitivt vondere, så jeg jeg falt tilbake til den korte pusteteknikken.Jeg spurte om hun kunne tilby akupuntur eller badekar, men ingen på vakt kunne akupuntur og rommet med badekar var opptatt. Dusj orket jeg rett og slett ikke, da veene var så tette.

klokka 5 hadde jeg 3-4 cm og følte meg ganske så sliten og de tilbydde meg litt fentanyl intravenøst. Kristiansand sykehus er det eneste sykehuset i Norge som tilbyr fentanyl, det har lav halveringstid og er ikke skadelig for barnet i små mengder. jeg takket ja til dette da jeg følte jeg ikke klarte å hvile fordi veene var så tette og hadde tiltatt i styrke.. Dette tok litt av toppene på veene pluss at det ble litt lengre avstand mellom dem. Følte jeg fikk hvile litt.Klokka syv var jeg endelig 4 cm. klokka åtte kom dagvakten, hun kunne akupunktur, og satte nåler i bena for å få mer kraft på veene, satte også noen nåler i magen som skulle virke smertestillende. Nålene som skulle styrke veene hadde definitivt effekt fordi 09.30 hadde jeg 5-6 cm åpning, da fikk jeg fornyede krefter og kjente at nå begynner det endelig og skje noe. Kl. 11 var jeg 7 cm og etter det, så fikk jeg ikke mer smertestillende da det svekket veene. Veene ble sterkere og hadde fremdeles like kort mellomrom, jeg pustet meg gjennom hver eneste ve, og fikk masse skryt av jordmora, men her tenkte jeg på deg og tenkte at det er jammen meg ikke helt smertefritt og føde, men jeg fikk mannen min til og stryke meg på bena og armene og tankene på smertene ble satt til side og jeg fikk nytt fokus, men det må sis at de smertene jeg opplevde var helt overkommelige, og pustingen hjalp også til å fokusere på noe annet enn smerten. jeg klarte og slappe helt av i bekkenet og bena, men jeg klarte ikke helt og slappe av i armene, jeg følte behag av og ha amene opp bak meg, jeg forsøkte og slappe av i de, men mestret ikke helt dette.Da klokken rundet ett var jeg ni cm og jordmor måtte inn under en ve for å ta bort siste cm av livmortappen som lå litt i veien, dette tror jeg var det mest smertefulle av hele fødselen. men det gikk fort over.

Deretter var jeg 10 cm og kunne begynne å trykke, men pressveene hadde forsvunnet, jeg hadde ingen veer igjen, jordmor forsøkte å sette et par nåler og dette hjalp litt, men presveene var for svake. Jeg stod på kne og forsøkte og presse på de få veene jeg hadde, men ikke stort skjedde og jeg ble kjempe sliten, jeg forsøkte med den presseteknikken jeg hadde lært i hjemmestudiet, men i og med at jeg ikke hadde sterke nok rier så følte jeg at jeg ikke fikk nok kraft når jeg pustet ut mens jeg trykket så jeg endte opp med å trykke mens jeg holdt pusten, men jeg prøvde å konsentrere meg om å bruke magemusklene mest.

Jeg måtte til slutt få drypp og jeg måtte sitte i senga, da jeg ikke hadde krefter igjen etter en halv time med nytteløs trykking i knestående. Selve utpressingsfasen var lite smertefull men kjempe slitsom, men jeg følte jeg hadde mega overskudd og tenkte at det er det her jeg har trent for, dette klarer du kjempe fint.

Jeg holdt på lenge i denne fasen da, kanskje en og en halv time, for selv om jeg fikk drypp så var ikke veene sterke nok, hode til babyen kom frem, var nesten ute flere ganger, men så mistet jeg veene og hode smatt inn igjen. jeg var kjempe sliten, men følte jeg allikevel hadde enorme krefter og husker jeg tenkte; ” Nå er jeg snart ferdig!!” Jeg trykket til jeg nesten var blå i trynet, og stønnet, ikke av smerte men for få enda mer krefter, og endelig klokka 15.30 kom den lille gutten til verden. Jeg sprakk litt, men ikke mye og jordmor sa, at det var egentlig bra han gikk ut og inn flere ganger for da fikk jeg tid til og utvide meg ordentlig.Det var helt fantastisk og få den lille krabaten opp på magen. Jeg sa til jordmor bare en time senere at dette kan jeg virkelig gjøre igjen, og at dette var ikke det værste jeg har gjort i mitt liv. Jeg tror hun ble overrasket og lurte på hva jeg hadde gjort som var værre, jeg klarte ikke å komme på noe, men jeg bare følte at det ikke var så ille, selv om det var smertefullt til tider, så tror jeg abolutt at de teknikkene jeg lærte i hjemmstudiet kom til nytte. Jeg fikk masse skryt underveis av min mann og jordmor over at jeg taklet veene så fint. jordmor fortalte at dette var teknikker som ble endel brukt for 20 år siden, men som siden har gått over til dype åndedrett. Hun syntest det var morsomt og se at noen tok opp igjen de gamle teknikkene.

Jeg er kjempe stolt av meg selv og av fødselen, og jeg må si at jeg var litt "høy” på fødselen i noen dager etterpå. Jeg var så stolt over at det hadde godt så bra. Og jeg vet at neste gang jeg skal føde, så skal jeg gjøre de samme forberedelsene og øve enda mer. Da vil jeg også føde på et alternativ sted, med badekar og akupuntur, uten smertestillende, for jeg vet at det kommer jeg til å klare glimrende! Tusen takk for et kjempe bra hjemmestudie, jeg vet at det betydde mye for meg, selv om det som sagt ikke var helt smertefritt, men jeg følte hele tiden at det var jeg som hadde kontroll. Jeg simpelthen gleder meg til å føde en gang til.

Jeg vil også takke deg for et flott tilbud du gir til gravide! Jeg reklamerer for deg til gravide venninner.

Jeg kommer definitivt til å bruke metoden din ved neste fødsel også. Her kommer et bilde av verdens fineste gutt (selvsagt).

- Hege Haukom, 1. fødsel